Nordadrag - samojed

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å raskt plukke med meg seks neglelakkflasker i forskjellige farger, betale og få det hele i en diskret pose, for så å smyge meg ut like raskt som jeg kom inn. Nærmest som et perfekt bankran. Men så viste det seg at de ikke hadde så mange forskjellige farger. Det var egentlig bare en drøss med nyanser i rødt og noe slags brunt. Jeg måtte altså spørre ”damen”, og det var definitivt ikke en del av min plan.

Hun kikket litt rart på mannen med kniv og fjellanorakk som stilte såpass bastante krav til neglelakkutvalget, men mente at jeg sikkert kunne bruke noen av de hun hadde. Det var jo så mange ”fine”. Tiden for en forklaring var med andre ord overmoden.

- Nei, altså.. vi venter et valpekull og eh... siden det dreier seg om en ensfarget rase trenger jeg noe å merke de små på halen med slik at vi ser tydelig forskjell. Du vet de skal jo veies og...

Jeg merket at hun nesten trodde meg, men da jeg slo fram på om at jeg godt kunne ta litt øyeskygge i stedet (jeg hadde jo egentlig gitt opp Nillekonsernet på dette tidspunktet) var det i grunn bare å pelle seg ut. Men hun fikk ropt et ”prøv på Cubus” etter meg, og det var et godt tips.

Nervøs

Vårt første valpekull skulle, dersom det ble noe, komme en tirsdag i august. Vi hadde, syntes jeg, forberedt oss godt, ikke bare med neglelakk, men med alskens remedier, registreringer, opplysninger, ferie osv. Vi hadde snekret valpekasse, størrelse Scoobidoo, med lakkert bunn, tykk matte og innvendige stenger som skulle hindre klemming av valpene (og det funker).
Tidligere hadde vi også brukt lang tid på å velge ut hannhund, her skal jeg ikke gå i detaljer, da dette ville kreve et utvidet nummer, men vi falt for en i et annet land slik at vi ikke fikk det altfor lettvint mht parringen.

Da Teslin, som den nå nybakte heter, hadde parret seg med den svenske flottenfeier’n bar det etter hvert til ultralyd. Dette var noe jeg tidligere hadde smilt litt av når jeg hørte andre drev med det. Når jeg selv var innblandet vurderte jeg nesten å kjøpe et apparat. Da Teslin ble barbert på magen og veterinæren satte på apparatet kjente jeg en følelse jeg ikke var helt forberedt på. Jeg var nervøs. Nervøs for at det ikke skulle være noe der. Makan!

Ettersom ultralyden ikke ga noe annet svar enn at det faktisk var valper inni Teslin, dvs ingenting om antallet, tok vi også et røntgenbilde på dag noenogførti i drektighetsperioden. Dette ble vi anbefalt av veterinæren vår for at vi på den måte skulle vite at alle valpene var kommet ut slik de skulle.

Vannet går

Fredag før den aktuelle tirsdagen tok jeg Teslin ut i bikkjegården på morgenen. Hun fikk gå i en gård alene nå, og sov inne i den nye valpekassa innimellom. Samboer Torill var reist alt, og jeg var på vei til jobb. Siste dag før ”valpeferien” (ja jeg har blitt mobba av samtlige kamerater som ikke har hund og som selvsagt heller ikke har peiling). Jeg kastet et blikk på den vordende og syntes hun så litt pussig ut der hun tittet ut av hundehuset. Jeg stoppet bilen og gikk inn til henne. Jeg har alltid lurt på om ikke det huset lekker litt fra taket, og nå var det søkkvått der inne. Høyst mistenkelig – særlig fordi det ikke regnet. Vi var i gang!

Min erfaring med fødsler var i utgangspunktet begrenset, men jeg har tatt i mot en kalv en gang. I tillegg har jeg sett gamle filmer hvor det alltid blir ropt på varmt vann uten at bruken av dette kommer helt klart fram. Det ante meg at dette var litt tynt så jeg hadde lest meg opp en del på forhånd.
I tillegg hadde vi en veterinær i bakhånd, samt en del bekjente med betydelig samlet kunnskap. Men den største eksperten var selvsagt allerede på plass. Jeg hadde ikke før fått geleidet Teslin inn i den omtalte kassa før den første valpen kom seilende. Jeg finner ikke noe annet ord, for det var akkurat så lett det gikk. Og nå spilte jeg definitivt annenfiolin. Teslin ordna alt, og jeg fikk aller nådigst tørke nurket litt. Så kom neste. Og neste. Og neste. Og til slutt var det seks stykker i kassa. Det var jo noen pauser underveis i denne prosessen, og det var da, når det ikke skjedde stort, jeg merket at jeg var en smule beveget. Småtassene hadde levd et par timers tid og tvinnet meg allerede rundt lillefinger’n – en ekstremitet de ikke engang var utstyrt med.

Naturens uutholdelige hardhet

På søndag, to dager etter fødselen, mistet vi en valp. Lille ”Blå” den første som ble født, han som kom ”seilende”, klarte det ikke. Tror ikke han ble syk, men han var aldri helt som de andre, og selv om vi gjorde det vi kunne med tåteflasker og pipetter klarte vi ikke å redde ham. Jeg har mistet dyr før, og vet at det er fælt, men dog naturens gang. Derfor var jeg litt mentalt uforberedt på hvordan dette virket. Jeg mener: Et lite kryp som har levd i to døgn og som du ikke ”kjenner” – i tillegg har du fem til; hvor ille kan det da føles? Svaret for mitt vedkommende er: Verre. Vet ikke hvorfor, men jeg tror kanskje det var en kombinasjon av at det virket meningsløst (noe det fra naturens side selvsagt ikke var) samtidig som det var vrient å forberede seg på følelsesmessig.

Bløt, jeg?

På dag tre måtte vi til veterinær, Det var ingenting galt, men to av valpene hadde sporer på bakbeina og de må fjernes tidlig. Etter dødsfallet, og Teslins reaksjon, kvelden i forveien, merket jeg at jeg gruet meg til å fjerne de to en times tid. Det gikk imidlertid svært så greit. Andre, drevne oppdrettere vil kanskje smile av dette, men er du uerfaren så er du det.

Så du bedøver ikke, nei?, sa jeg halvt bekymret til veterinæren da hun fikk lille ”Sort” (Cubus er brukbare på rocka neglelakk) på bordet og fant fram stålredskapene.

Jeg tror de lærer mer enn å behandle dyr på veterinærhøgskolen, for hun forklarte meg fordelen ved å ikke utsette valpen for bedøvelse på en svært overbevisende måte.

Nå er valpene to uker gamle. Min ferie er på hell og det er deadline på Polarposten. Derfor stopper historien her. I kassa ved siden av meg grynter lille ”Turkis” og suger litt på hodet til ”Gull”. ”Rosa” ligger oppå ”Hvit” og ”Sort” stabber rundt og lurer på om Teslins Melkebar har mista løyvet. Bløt jeg? Hørt makan til vås!